Om å lære i nettverk

Kunnskapsdeling,hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den.

Dette var hovedpoenget til Torbjørn Lund på nettverksamling i Vurdering for Læring på Byåsen skole idag. Vi er i nettverk med skoler fra Oppdal, Trondheim, Osen og Ørlandet-:) Interessant og nyttig å møte lærere og skoleledere fra andre regioner enn vi er vant til!
Lund snakket om betingelser for læring i nettverk, og betydningen av å tenke langsiktig og ta tida til hjelp.

Lærer Silje delte sine praksiserfaringer med å jobbe kontinuerlig med mål og daglige tilbakemeldinger til sine elever på Strindheim skole. Hun fortalte at hun hadde undervist fem år i en engelsk skole, som pga svake resultat ble utsatt for kontinuerlig tilsyn fra myndighetene, og skolens lærere måtte endre sin praksis. Hun begeistret publikum med mange konkrete tips!

Kunnskapsutvikling,ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: ”We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation”(Hargreaves, 2004, s. 84-85).

Skal vi støtte oss til denne teorien vil det altså for Strindheim skole handle om hvordan de klarer å utnytte Silje og andre læreres kompetanse og erfaringer for å skape en ny kollektiv praksis. Og det er ikke lett....

Vi har på vår skole også mange Siljeer, - lærere som driver "eget utviklingsarbeid" innen de områder vi har fokus på.
Jeg har tidligere skrevet om aksjonslæring, og har fortsatt stor tro på at dette er veien å gå!  Vi må ut i klasserommet og reflektere over praksis! Inspektør Cecilie skal skolevandre 8. trinn dette skoleåret, og lærerne på trinnet skal skolevandre hverandre. Jeg applauderer, og det vil nok Lund og Hargreaves gjøre også!

Lund skriver at:
Aksjonslæring og skoleutvikling foregår alltid i en kontekst (praksis) og handler alltid om å prøve å forandre praksis, og risikoen for å møte motstand er nærmest 100%.
Å drive aksjonslæring handler derfor om å øve opp evnen til å

•se barrierer og

•kunne håndtere barrierer og kunne forutse barrierer i neste omgang

Vi skal bruke nettverksideologien internt på skolen også, og øve oss på å se og håndtere barrierer. 

     

Jeg liker ellers denne "presiseringen":

• Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer
• Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre….
•  Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige…….mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige…

Jeg gleder meg til ny dag i nettverket i morgen!

Nytt skoleår igang

"Etter to dager kjentes det som om jeg har vært her leenge allerede", sa ei jente i 9. klasse da jeg spurte om hvordan det var å begynne på skolen igjen. Alderen spiller tydligvis ingen rolle, - jeg kjente det også litt sånn etter ferien. "Jeg hadde håpet at læreren lå litt etter med planleggingen, men neida - lekser fra første dag! " sukket hun , - og hadde et lite smil om munnen.
Jeg tør påstå at elever liker forutsigbarhet og struktur, og å bli stilt krav til fra første dag. Det ligger mye god terapi i et vanlig A4 liv, som en uttalte etter sommerens forferdelige hendelser.

Vi er igang, og godt er det! Jeg valgte å gjennomføre minnemarkeringen første skoledag med å gå i alle våre tolv klasser og tenne lys og snakke om toleranse og respekt. Jeg fikk møte alle elevene, og samtidig ønske dem velkommen til nytt skoleår. Det likte jeg.

Etter to dager var også diskusjonen om hvordan vi skulle håndtere det faktum at det er svært mange skatere, med brett som ikke kan stå ute, på skolen. Hva med sikkerhetsutstyr? Hvor skal brettene stå i timene osv. I ordensreglementet står det bare noe om sykling og hjelm. Det står ingenting om skating.
Jeg valgte å ta et møte med guttegjengen som skater. Dette ble både konstruktivt og trivelig! Vi ble enige om både hjelm og grunnregler. De valgte tre talsmenn som jeg skal forholde meg til, og de skulle selv jobbe med holdninger i gruppa.

En god start på et spennende nytt skoleår - med full fokus på grunnleggende holdninger, ferdigheter i lesing og vurdering, - og ikke minst: fysisk aktivitet for alle!

Framtidens klasserom

Forrige uke fikk jeg mail med tilbud om å teste ut iPad2 i undervisningen. Jeg visste ikke engang at iPad1 allerede er "ute"! Når sant skal sies så prøvde jeg iPad for første gang selv i forrige uke! Jeg likte formatet og mulighetene, og skjønner godt at dette blir svært interessant å markedsføre mot skolen.  
iPad gir nye spennende muligheter i undervisningen og dette kan dere nå få testet selv. Vi gjennomfører kurs/ workshop for skoler som enten ønsker å komme i gang eller bare er nysgjerrige. sto det i mailen.
I følge brukerne er de viktigste argumentene for bruk av iPad i skolen:
1.　　　 Øyeblikkelig på, ingen ventetid
2.　　　 Høy motivasjonsfaktor hos elever på alle trinn
3.　　　 Batteri som varer hele skoledagen
 Jeg fant også denne linken : http://www.youtube.com/watch?v=eGvl5dg3l2M&feature=youtu.be
- en skikkelig tankevekker i forhold til framtidens skole og framtidens klasserom!

Vi planlegger å etablere ett til datarom på skolen vår til høsten- kan det være at vi er på feil vei? Bør vi teste  iPad2 først? Eller vil det bli snakk om begge deler - både PC og iPad?

Jeg har som arbeidskrav i rektorutdanningen nettopp testet http://www.skolementor.no/ -  et verktøy for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse.
Vi får ta ibruk dette eller tilsvarende verktøy så snart som mulig tenker jeg - innenfor dette området går utviklingen så raskt at man kan bare ikke sove i timen!

Er det tid for samtale i travelheten?

Det har vært stille her på bloggen lenge nå - veldig stille.

Det har det ikke vært i min skoleverden. Tvert imot!

Det er travelt på en skole i mai - veldig travelt.

Og travelhet er ingen god ting, selv om vi kanskje lever i travelhetens tidsalder. Travelhet er nærmest blitt et statussymbol; er du travel  har du mye på gang, er suksessfull og har et innholdsrikt liv!

Jeg leste et sted at travelhet kan hindre samtale og undring. Travelhet er " å stå stille" til tross for aktivitet. Travelhet er å være fastlåst, gått i stå, man er ikke til stede. Travelhet setter samtalen ut av spill.

Av alle latterlige ting er ingen så latterlig som å ha det travelt, sier Søren Kierkegaard.

Jeg har bestemt meg for å slutte å snakke om at jeg har det travelt :-) Jeg skal begynne å undre meg istedet. Undring kan nemlig sette igang en samtale. Den danske teolog og filosof Løgstrup sier at "undringen vokser og modnes fram. Det er forskjell på forbauselse og undring. Forbauselse er noe plutselig og går raskt forbi, mens undringer har varighet i seg."

Våren er ei fin tid å undre seg. Jeg undrer akkurat nå på hvorfor vi i skolen ofte bekymrer oss for at mange elever har det altfor travelt med allskens aktiviteter, samtidig som vi lar oss provosere av ungdommer som har all verden av tid og som ikke stresser med noe...?

Lære for livet i elevbedrift.

I går hadde jeg besøk på kontoret av elever fra 9. trinn som nettopp har startet med elevbedriftsperiode. To jenter kom med skriftlig søknad fra bedriften arrangement med spørsmål om det var mulig å leie biblioteket/kantina onsdag. De hadde fått oppdraget å arrangere 11-årsdag:-)
Lederen for en annen bedrift ba om møte for å diskutere om skolen trenger å få produsert profilprodukt, som tidligere år. Vi fikk en fin diskusjon om tovede sitteunderlag som profilerer Vikhammer ungdomsskole, om hvilken markedsføring som vil være hensiktsmessig og hvilken pris sitteunderlagene bør ha.

Disse henvendelsene gir meg energi og lyst til å fortsette som skoleleder! Vi startet med elevbedrift så tidlig som i 2003, og det er blitt et tiltak som har overlevd både innføring av ny læreplan og ny vurderingsforskrift.

Elevbedrift hos oss er organisert etter konsernmodellen: vi har en konsernledelse av elever og hver bedrift i konsernet har sin egen leder, økonomiansvarlig og markedsføringsansvarlig. En av lærerne er veileder for konsernledelsen, og på toppen sitter et styre som består av repr. fra foreldre og næringslivet.

Årets konsernledelse er fire meget dyktige og målbevisste jenter. Jeg gleder meg til å følge produksjon og prosesser framover! Dette er et av de litt for få praktiske tiltak vi har på skolen - vi jobber med å sette igang flere! Ungdom trenger å lære på mange måter.

Utviklingssamtalen - ikke bare lett match!

 Det er tid for utviklingssamtaler,eller kontaktmøter som disse samtalene het tidligere. Forskriften er klar; elever og foresatte skal få tilbakemeldinger og framovermeldinger og det skal settes mål for framtida. Ikke så enkelt å være lærer bestandig .............




Den som ikke fokuserer men sikter på mange mål samtidig, vil som regel bomme.

Vi er tilbake til gamlelandet - en ukes opphold med sosialt og  faglig opplegg er avsluttet og beslutninger er tatt. Vi har hatt mange gode fellesopplevelser, masse latter og smil og nedsenkede skuldre-:) og vi har gjennomført det vi planla å jobbe med!
Vi reiste til Tenerife med en klar målsetting om å komme hjem med tiltak og vedtak som skal settes iverk.

Målsettingen var tredelt:
1. Jobbe med fellesskapskultur i kollegiet - bygge gode relasjoner og utvikle oss i retning av en lærende organisasjon.
2. Utarbeide tiltak for økt fysisk aktivitet, mer trivsel i friminutt og på tvers av trinn. +Tiltak for praktisk tilnærming til fag.
3. Utarbeide gode lokale læreplaner i et utvalg av fag.

Under oppsummeringen på fredag, hvor bl.a. alle skulle skrive ned hva som kjennetegner en god bruk av felles planleggingstid på skolen, sa svært mange at tid til erfaringsdeling, pedagogiske dabatter og felles refleksjon er viktig! Det er jeg glad for. Inspektør Bodil har fått i oppdrag å utarbeide et glansbilde av fellestid på bakgrunn av hva personalet har skrevet og sagt.

Ifølge Senge (1999) preges lærende organisasjoner av at deltakerne jevnlig utvikler evnen til å skape ønskede resultater, der nye og ekspansive tankesett blir framelsket, der kollektive ambisjoner får spillerom, og der menneskene kontinuerlig lærer mer om hvordan en lærer sammen.

Økt fysisk aktivitet - Øivind fortalte fra kick-off i Den fysiske skolesekken

Alle som har vært med på denne turen har måttet melde seg på en fysisk aktivitet minst to av dagene. Kate, Bente og Øivind tok ansvar - og vi valgte mellom dans/aerobic, volleyball, jogging, svømming, gåtur og sykkeltur. Lærergruppa oppførte seg som en gjennomsnitt skoleklasse; noen la inn meget stor innsats, mens andre la lista lavt og gjennomførte med "lav måloppnåelse"-:) Et godt utgangspunkt for å drøfte hvordan vi skal nå de mest passive, og hva de mest aktive av elevene bør få av utfordringer! Vi har utarbeidet konkrete friminutt-tiltak som skal iverksettes, og som skal føre til økt trivsel og fysisk aktivitet blandt elevene.

 Tiltak for en mer praktisk og virkelighetsnær ungdomsskole

Regjeringa legger opp til følgende:
Mer praktiske arbeidsmåter og flere valgmuligheter Elevene må oppleve at innholdet i skolen er relevant i deres hverdag og for arbeidslivet.
- Forsøket med Arbeidslivsfag blir utvidet fra høsten 2010, iverksette forsøk med valgfag
- Forsøk med ulike vurderingsformer og mer fleksibel fag- og timefordeling
- Flere elever tilbud om å delta i elevbedrift i løpet av skoletiden.
- Lærerne skal få flere undervisningsopplegg på praktiske arbeidsmåter

Vi har bestemt at vi skal utvikle tilvalgsfag norsk fordypning til å bli et praktisk tilbud på alle trinn.  Barne- og ungdomsarbeiderne grep godt tak i dette forslaget og kom med gode, konkrete forslag til hva de kunne bidra med inn i et slikt tilbud. Dette kommer til å handle om god pedagogisk forankring, og rett person på rett plass!
Og vi skal videreføre elevbedrift, som vi har hatt i snart 10 år.

Tida fram til sommeren vil vise om vi lykkes med å iverksette de ideene som vi har samlet oss om. Det kommer til å handle om ledelse, grunnverdier i personalet og involvering av elevene og foreldrene. Så får vi håpe at vi ikke sikter på for mange mål samtidig!

Midtveisrapport fra Tenerife-:)

Det er sol og god temperatur og stemning i Vikhammer-leiren på Tenerife-:) Mandag ble målet for uka både faglig og sosialt kommunisert, og likeså hvilke beslutningsstrategier vi skal ha i forhold til tiltak som blir foreslått. Vi har gjennomført "overlevelsesøvelse" , bli-bedre-kjent-øvelse og ikke minst; vi har utarbeidet forslag til friminutt-tiltak, tiltak på tvers av trinn og forslag til mer praktisk rettet undervisning.
Øivind har holdt innlegg om elever som sitter seg passive og behovet for mer fysisk aktivitet. Cecilie har delt sine erfaringer og historie om hvorfor hun og formingsseksjonen har endret sin vurderingspraksis.

Og vi har slappet av i sola og spist god mat på diverse restauranter. Dette er en unik mulighet for å bygge gode relasjoner på vår arbeidsplass - og jeg er som rektor svært fornøyd med at det er så positiv og god stemning i gruppa. De er flinke til å "mingle" - og blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn bare i jobbsammenheng.

Denne gangen blir vi "forsket på" -og Ingunn forsker har glidd lett inn, og ser ut til å stortrives hun også. Det er flott!

I morgen er vi klare for arbeid med lokale fagplaner i diverse fag - hvor lesing og vurdering skal stå sentralt.

Her er utgangspunktet for programmet på turen:

Du får ingen til å endre praksis
bare fordi kommunen/skolens ledelse har  laget en ambisiøs plan
(med mindre du har en ladd pistol)

Skal du lykkes med utvikling

må du treffe hjertet til folk

“For å nå fram må du gjenta og gjenta

 hovedbudskapet til du nesten spyr”

Og det er lettere å treffe hjertet når sola skinner, og man kan ta en dukkert etter arbeidet!

Hvordan måle læreres effektivitet i klasserommet?!

Det er mye man kan måle - og her er modell for måling av læreres effektivitet i klasserommet fra New York!

Fant link til New York Times på bloggen til Eva2, - bare måtte ta den med her! Jeg forstår at det er mange variabler å ta hensyn til, - mer enn det forstår jeg ikke....   tror kanskje jeg bare fortsetter med skolevandring og dialog med lærerne!

"Jeg lærer mye av dere lærere og studenter, fordi dere gir meg inspirasjon og gjør at jeg forstår oppgaven, og det gir meg lyst til å gjøre flere"(elev 8.trinn)

Vi har hatt foreldremøte på 8. trinn i kveld, - og overskrifta er hentet fra inspektør Bodils innhenting av "elevstemmer" om hvordan det har vært å begynne på ungdomsskolen. Interessant lesing! -og lærerik! Eleven i overskrifta forteller oss svært mye; om betydningen av å bli inspirert, å forstå og å bli motivert for læring - og sannsynligvis mye om gode relasjoner!

Professor Kari Smith skriver om samspillet mellom vurdering og motivasjon som fører til læring at "det er på grasrotnivået - i møtet mellom lærer og elev at endringer kan skje og at motivasjon for læring kan styrkes." Hun sier at "vurderingens oppgave er å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet; Dette er noe jeg kan klare! Om eleven føler at Dette klarer jeg ikke, har det en negativ virkning på motivasjon for læring, og det er fare for at eleven velger å gi opp" (Smith, 2009)

Jeg opplever at elevstemmene fra 8. trinn sa det samme, bare på en annen måte.

Etter møtet møtte jeg et foreldrepar på butikken. De sa det hadde vært et fint foreldremøte. Det er alltid hyggelig å høre, og jeg tenker at vi har dyktige lærere som evner å motivere også foreldrene. De trenger også å oppleve at Dette er noe vi kan klare, når de skal leve med ungdommer i huset-:)

”En lærende organisasjon er et sted der mennesker kontinuerlig oppdager hvordan de skaper sin virkelighet, og hvordan de kan forandre den”. ( Peter Senge, 1999)

Kjellah spør i kommentar til Aksjonslæring - en måte å komme videre på?  :"jeg lurer på hvordan de/dere håndterer refleksjonsprossene. Blir de for eksempel dokumentert på noen måte? Eller: Har dere fora som bringer refleksjonene ut i det kollektive rommet, slik at de blir en del av skolens/organisasjonens læring?"


Svaret på dette er fra mitt ståsted følgende: Vi har hatt mange gode refleksjoner på team og i fellestid på skolen vår, men vi har vært dårlige på å dokumentere dem. Og vi har brukt for lite tid på felles refleksjoner og kanskje i for liten grad gjort dem til en del av skolens læring.


Men nå har vi begynt! Lærerne har anonymt skrevet brev og svart på spørsmål om sine egne tanker og erfaringer med vurderingsarbeid. Anne Reinertsen har "svart" på brevene ved å gjengi  alle brevene ordrett, og komme med sine tanker og anbefalinger om hva skolen bør gjøre videre.


Jeg vil her dele et utdrag fra hva en av lærerne skrev:

- Hei! Dere ville jeg skulle skrive et brev hvor jeg reflekterer rundt mitt arbeid i forhold til vurdering. Jeg har reflektert mye rundt dette, og at elevene lærer mer gjennom økt fokus på læringsmål, vurderingskriterier og framovermeldinger er helt klart.  Bruken av dette må likevel ikke bli for instrumentell, og jeg savner flere refleksjoner (fag/team-nivå) rundt hvorfor vi gir de ulike prøvene og oppgavene som vi gir. Er det for å tilfredstille lærerens behov for vurderingsgrunnlag, for å gi elevene mer læring gjennom repetisjon  eller for å sjekke hva elevene har lært? Elevene opplever det ofte som stressende å ha rundt to prøver eller innleveringer pr uke. Disse blir fort hovedfokuset siden prøvene/innleveringene er viktige for karakteren, og det blir lett å havne bakpå om man går glipp av en time eller to.                       

Jeg har inntrykk av at en del kolleger tror vi skal sette oss ned å lage kriterier til alle læringsmål i alle fag, og dette skaper kanskje en del unødvendig frustrasjon. Målet med dette må vel være å utvikle disse etterhvert som oppgavene blir til. Jeg tror også at det å la elevene selv få være delaktige i å sette vurderingskriterier, er med på å bevisstgjøre dem i læringsprosessen og skape eierforhold til oppgaven. (Puh, der fikk jeg luftet av meg litt frustrasjon, og er klar for å svare på oppgaven... )  


En annen skrev: - På vår skole finnes det mange høyt kompetente og flinke folk. Ved å reflektere sammen og bli enige om hvilken vei vi går, for deretter å dele med andre, tror jeg vurderingspraksisen vil være i stadig utvikling. Jeg tror det er, og bør være, umulig å finne ”oppskriften” en gang for alle. Vi må prøve ut nye ideer og evaluere det vi gjør. Dette sliter vi litt med å finne tid og mulighet til. 


   I neste uke reiser hele personalet til Tenerife ( 35 studenter fra PLU,NTNU, tar over skolen!) - og da skal vi bl.a. bruke tid til å diskutere hvordan vi skal bruke tida på best mulig måte. Jeg tenker at vi må ut av "tradisjonen" med at vi sliter med å finne tid til det som er viktig og som fører oss framover.  

Vi har mange viktige diskusjoner å ta; sammenhengen mellom læringssyn og vurderingspraksis,(Dyste,2009), hvilke ideer skal vi prøve ut? hva og hvordan skal vi evaluere? Hvordan skape et interessant og utfordrende fagmiljø på skolen? osv osv

Og blogg er en måte å dokumentere på - har planer om å rapportere fra "syden" i denne bloggen-:)
       
Anne Reinertsen avsluttet sitt svarbrev til skolen med:    
"Velg noe dere har tro på og ønsker å jobbe med.  Gi teamet et navn som sier noe om det temaet dere velger. Navn er viktig for å skape identitet og eierforhold til arbeidet.  Det gjør det også morsomere og gir retning.  Det er kanskje først når man får et navn at man eksisterer som team? "

Dette rådet tar vi med oss!                                                        

Aksjonslæring - en måte å komme videre på?

Jeg har snakket med mine nyskapende naturfaglærere, som gjennomførte debatt som vurderingsform i temaet sex og samliv. De forteller at de har gjort mange nyttige erfaringer - og er nå i en prosess hvor de evaluerer og reflekterer over det de har erfart. De sier at denne debatten er en slags finale i vurderingsarbeidet med temaet sex og samliv. De har gjennomført mange ulike aktiviteter i klasserommet, og har skaffet seg et godt  vurderingsgrunnlag underveis. Har de tatt med elevene i utarbeidelse av kriterier?( mitt spørsmål) Ikke sånn direkte denne gangen, - men de har gjort det på et annet emne, og denne gangen hadde de samtale i klasserommet om hva et godt argument er o.l. Tror de at elevene lærte noe av dette?Lærte de like mye som om de hadde hatt en skriftlig prøve? Ja, så absolutt. De trenger å øve seg på å debattere og begrunne sine synspunkt og knytte dem til det faglige.

Var debatten tilpasset ulike nivå? Ja, elevene ble delt inn i diskusjonsgrupper delvis etter nivå, og de faglig sterkeste fikk den mest utfordrende casen å diskutere. Faglig sterke elever trenger også skikkelige utfordringer!

Bedriver naturfaglærerne aksjonslæring uten at de er klar over det?
Aksjonsforskning eller aksjonslæring handler om en måte å forholde seg på – en måte å tenke skoleutvikling på ut fra verdier og holdninger som ligger til grunn for yrkesutøvelsen. Samhandling er helt nødvendig - det er snakk om læring i en sosial sammenheng. De som arbeider i skolen blir aktører i egen hverdag.
Fasene er: planlegging - handling - observasjon- refleksjon. Planlegging kommer alltid forut for handlingen, men er grunnlagt på bakgrunn av refleksjonen.  Det skal være grundighet og systematikk i prosessen.

Det er svært mye som minner om aksjonslæring i det som naturfaglærerne, helt på eget initiativ, bedriver.

For skolen blir det viktig å sørge for at de fortsetter å reflektere,tør å skaffe seg nye erfaringer - og tar med elevene i refleksjonene. For skoleledelsen blir det viktig at det blir lagt tilrette for at de deler sine erfaringer med andre lærere.Og her er vi inne i et spenningsfelt ; "utviklingsarbeid som krever samarbeid er utfordrende i skoler siden arbeidet i stor grad er strukturert i form av individuelle timeplaner, som gjør at den reelt disponible tiden for utviklingsarbeid og møter er begrenset" (Irgens i Kompetent skoleledelse, 2010). Vi får gjøre så godt vi kan - og bruke den tida vi har på beste måte!

Lærerne utfordrer hverandre i læringssyn og vurderingspraksis!

Fredag i siste uke fikk jeg innblikk i en ny vurderingsform på skolen vår. Det var naturfag på 9. trinn – og temaet var seksualitet og samliv. Lærerne viste og forklarte meg at de hadde jobbet med temaet en stund, og nå var det klart for vurdering. De hadde hatt en diskusjon på teamet om hvilke vurderingsform de skulle bruke, - og ble slett ikke enige. To av lærerne ønsket å prøve ut debatt som vurderingsform – og sånn ble det.
Jeg ble satt inn i opplegget – som gikk ut på at elevene var delt inn i grupper på 4 – 6 elever. Hver gruppe fikk en case – oppgave de skulle sette seg inn i individuelt først, så skulle gruppa debattere problemstillinger i tilknytning til casen. De hadde gjennomgått vurderingskriteriene på forhånd, og elevene hadde fått dem utdelt. Lærerne var med i timene til hverandre for å hjelpe til med vurderingsarbeidet. Også de lærerne som valgte skriftlig prøve som vurderingsform stilte opp for å hjelpe og lære i de to klassene som var ”piloter”.

På kriterieskjemaet brukte de begrepene Begynnende grad av måloppnåelse, Grunnleggende grad av måloppnåelse og Høy grad av måloppnåelse. Innledningen på skjemaet var henvisning til kompetansemål i K06; drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, abort osv

Her er et eksempel fra høy grad av måloppnåelse i en av casene: Grunngir sine påstander. Benytter lovverk i sin argumentasjon. Viser respekt for andre debattanter. Kan vurdere, drøfte og kritisere ulike påstander knyttet til abort og ultralyd. Knytte dette til saker i media.

For meg var det en utelukkende positiv opplevelse å være tilstede i deler av timen – jeg så svært mange aktive elever, og hørte innimellom argumentasjon som virkelig viste at enkelte kunne samtale og argumentere på høyt nivå!
Spontanreaksjon fra elever jeg spurte om hvordan de likte dette var: ”Dette var bra…….Jeg fikk kanskje ikke vist meg fram nok – lærerne var jo der ikke hele tiden mens vi diskuterte…..Jeg liker at vi må finne argumenter og diskutere…..Jeg syns noen av spørsmålene var litt for enkle – litt for opplagt svar...”

Lærerne var tilfredse, så noen svakheter, men var strålende fornøyde med at de hadde vurdering klar uten å måtte rette nok en prøve! De mente de hadde godt grunnlag.

Hva slags læringsteori/læringssyn tar lærerne utgangspunkt i her – og hva bunner diskusjonen på teamet muligens i?

Olga Dysthe skriver i artikkelen ”Læringssyn og vurderingspraksis” om lærernes  vurderingskompetanse – og sentralt i en slik kompetanse er evne til å være i kontinuerlig dialog med elevene – og de må ha syn for både individuelle og sosiale sider ved læring. Hun skisserer de tre mest sentrale læringsperspektiv som er framme i debatten i dag:

Behavioristisk læringsteori: kvantitativt syn på kunnskap og læring. Kunnskap er noe som en tilegner seg og dermed har eller eier. Hvor mye vet en elev innenfor et område? Typiske vurderingsformer er testspørsmål, utfyllingsoppgaver og kortsvarsoppgaver.  Byggeklossprinsippet satt i system! ( Dysthe betegner dette som foreldet intelligens- og læreplanteori)
Dersom mappemetodikk brukes inneholder mappene i stor grad: svært detaljerte målark, stensilerte avkryssings- og utfyllingsark, prøver og tester. Mappearbeid består hovedsakelig i å sette inn ark og prøver i perm. Mappa brukes i samtaler om hva prøvene viser.

Kognitivt læringsteori: legger vekt på at det er som deltakere i et fellesskap at vi lærer (løftet fram de siste 20 - 30 åra) ;forstår elevene generelle prinsipp innenfor temaet, og bruker de metoder og strategier som er nyttige for problemløsning?
Dersom mappemetodikk brukes inneholder mappa mer omfattende(skriftlige) oppgaver, selvrefleksjon har stor plass, egenvurdering er en sentral del av mappa, individuelle oppgaver står i fokus.

Sosiokulturell læringsteori: legger vekt på at elevene blir motivert av å delta i et læringsfellesskap, og det betyr igjen at vurdering må gjennomføres i fellesskapet, ikke utelukkende være noe som skjer mellom læreren og enkelteleven. Hvordan er kvaliteten på elevdeltakelsen i aktiviteten og i meningsproduksjonen?
 Dersom mappemetodikk brukes inneholder mappa både ferdig elevarbeid og eksempel på prosess, eksempel på tilbakemelding fra medelever og lærer, dokumentasjon på fellesarbeid (”Mitt bidrag var viktig fordi….”), selvvurdering ( både faglig og som deltaker)

De to siste krever andre vurderingsformer som gir elevene mulighet for å demonstrere kvaliteten i sin deltakelse i en aktivitet/tema; omfattende skriftlige oppgaver, prosjekt, kombinasjon av praktiske og teoretiske oppgaver.
Elevene blir ikke objekter for vurdering, men deltakere i ulike sider ved vurdering.

Jeg skal spørre lærerne om hva som ligger til grunn for at de valgte ulike vurderingsformer, og hva de begrunner sine valg med. Jeg skal også spørre om elevene var deltakende i å lage kriterieskjemaet. Og jeg skal gi dem støtte og oppmuntring i arbeidet med å prøve ut nye vurderingsformer! Og spesielt vurderingsformer som både fremmer dialogen og som støtter opp under kunnskapsløftets perspektiv på læring.

Dysthe konkluderer med at Kunnskapsløftet bygger på en kombinasjon av kognitivt og sosiokulturelt perspektiv på læring – og det må føre til at klasseromsbasert underveisvurdering må ha høy prioritet. Den må være en integrert del av undervisninga, og ikke et haleheng til slutt.

Jeg skal spørre lærerne og skrive om det her – og det aner meg at debatten etter Hattie og metaforskning som sier at selvvurdering har suverent størst effekt på læring, også må få plass i denne sammenhengen. Hvilken selvvurdering snakker vi om?

Hvorfor kan vi ikke få ferdige vurderingskriterier sentralt utarbeidet da?

Idag hadde vi besøk av Anne Reinertsen, førsteamanuensis i pedagogikk på HINT, i fellestid. Hun gjennomfører følgeforskning på BRO-prosjektet, og holdt innledning om tanker rundt utvikling av bærekraftige vurderingskulturer i norsk skole. 

Hun snakket mye om lærernes profesjonalitet, og på sp.målet i overskrifta svarte hun at lærernes vurderingskompetanse utvikles i spenningen mellom frihet og kontroll og mellom det å få og det å skape. Ønsker egentlig lærere å få en oppskrift med vurderingskriterier i sine fag - er det sannsynlig at lærere vil ta imot denne oppskriften og si: ja, akkurat sånn ville jeg gjort det selv! Nei, veldig lite sannsynlig - i beste fall ville de bruke den som et utgangspunkt for noe de utarbeidet selv. Lærere er/må være opptatt av vurderingsetikk;  Følger det gode konsekvenser av den vurderingen jeg/vi gjør? Jeg så mange nikk i forsamlingen da hun snakket om dilemmaet ved å bruke ord som lav måloppnåelse samtidig som du skal gi elevene motivasjon og vurdering for læring.

Jeg liker at lærerens profesjonalitet og lærerteamenes mandat til å ta beslutninger løftes fram. K-06 har gitt oss kompetansemål vi skal gi elevene vurdering i forhold til , og jeg er overbevist om at lærere som jobber sammen i fagteam vil skape en god vurderingspraksis på vår skole! 

Anne R. introduserte ITP-modellen for arbeid med utvikling for oss:
I - Individuelt arbeid der den enkelte deltaker tar notater/skriver brev med bakgrunn i spørsmål om valgt tema.
T- Med bakgrunn i den enkelte lærers notater/brev blir drøftinger med skriftlige oppsummeringer gjennomført på hvert team
P - Med bakgrunn i teamdrøftinger legger hvert team fram sine skriftlige og muntlige synspunkter i plenum for personalet.

Lærerne har nå skrevet brev /refleksjonsnotat til Anne med tanker om egen vurderingspraksis mm. Jeg er spent på hva som kommer ut av dette, og tenker at dette blir et fint utgangspunkt for å jobbe med reflekterende team eller aksjonslæring. ITP-modellen tenker jeg må passe godt som verktøy, i mange sammenhenger. 

Anne R. henviste , som alle andre, til Hattie & Timperley (2007) og metaundersøkelsen om vurdering - og fikk umiddelbart kritiske spørsmål til denne. Dette krever et eget innlegg - som kommer senere-:)

Kun en praktiker kan endre praksis - og det tar tid!

Elevenes læring er skolens viktigste mål - derom hersker ingen tvil! Så da blir det viktigst å ha fokus på det som skjer i klasserommet - sørge for at lærerne jobber i utviklende team, støtter hverandre og utfordrer hverandre - og reflekterer over praksis? Og planlegger godt!
Hva skal vi så ta bort av det de gjør idag? - kan det være at vi tar ned krav om dokumentasjon til absolutte minimumskrav? og at endring i vurderingspraksis fører til endring allerede i planleggingsfasen, sånn at de slipper å bruke timesvis på å rette prøver og innleveringer?

VM og reflekterende team

Storlien - etter vinden

Det har vært vinterferie, og jeg tok feriedager på hytta på Storlien. Endelig mange dager i strekk i fred og ro! VM på ski er i gang, og jeg tilbrakte de første dagene i strålende sol, mange minusgrader og bare langsom tid-J Akkurat dèt preget ikke deltakerne i VM – de jaget på for å nå sine mål. Mine mål for uka var: masse frisk luft, avslapning, skiturer med appelsin -og å lese om aksjonsforskning og læring i reflekterende team.

Northug, Bjørgen og Johaug nådde sine mål – og det gjorde sannelig jeg også!

Det slår meg at i idretten er det stor grad av refleksjon over praksis, utprøving av nye treningsopplegg, evaluering og nye erkjennelser.

VM på ski handler i hovedsak om individuelle prestasjoner, - men jeg har lagt merke til at det fokuseres veldig mye på lagfølelse og fellesskap. ”Vi jobber godt sammen som lag, støtter hverandre og lærer mye av hverandre” sa Johaug og Bjørgen. Til og med Petter Northug snakker litt om det!

Læring i reflekterende team handler mye om det samme. May Britt Postholm (forsker NTNU) skriver om denne metoden, som tar utgangspunkt i Engstrøms ekspansive læringssirkel:

Stille spørsmål til praksis → analysere → utforming av nytt opplegg→ gjennomgang av nytt opplegg → utprøve nytt opplegg → refleksjon → ny praksis →

Praksisutprøvinger danner grunnlag for refleksjonssamtaler. Samtalene i lærerteamene er et sentralt hjelpemiddel for å komme videre. De skal bringe inn teori for å begrunne sine handlinger. Postholm legger stor vekt på at engasjement må komme ”nedenfra” og ”innenfra”. Prosessen er viktig. Lærerne må få konsentrere seg om tema over lengre tid, og skolelederen må være tålmodig.

Jeg tenker at på Vikhammer ungdomsskole skal vi bli knallgode på kraftfulle refleksjoner. ( = se ting fra andre vinkler slik at det skjer endring og utvikling)   Målet blir å bevege oss til toppen av Tillers læringstrapp:

Løst prat om erfaringer → erfaringene ordnes → kobler det vi har ordnet med andres erfaringer → erfaringer knyttes til praksis ( undervisningen begrunnes)

Postholm understreker at skal det kunne skapes kultur for læring og felles utvikling må kollegene føle seg trygge i forhold til å dele erfaringer.

Så blir det min og lederteams oppgave å legge til rette for læring, gjennom bl.a.å prioritere tid til dette. Det må sannsynligvis også stilles krav til hvordan tiden som blir avsatt til felles observasjon og refleksjon blir brukt. - Og så var det dette med å være tålmodig..... jeg får vel tenke som skiløperne; det skal være vondt! Vi går for gull!

Årsmelding - en slags vurdering for læring....?

Idag fikk jeg levert årsmelding for 2010. Litt på overtid - de hadde endret datoen fra i fjor og det oppdaget jeg litt for sent. Det er så mange frister.
 Det er en befrielse at skoleeier har bestemt at den skal være på max 1 A4-side. Det betyr at det blir lite rom for utenomsnakk. Har vi oppnådd det vi ville i 2010? Var tiltakene målbare?
Det ble en kort egenvurdering av organisasjonen Vikhammer ungdomsskole, basert på vurderinger og evalueringer vi har gjort underveis. Jeg skrev mest om det vi har gjort, og lite om det vi tenkte å gjøre og som vi ikke fikk gjort. I 2011 har vi ikke planlagt at vi skal gjøre mer enn vi rekker over! Så får vi se om vi klarer det-:)
Jeg skal lese om aksjonslæring i vinterferien - det vil forhåpentligvis gi meg ideer og verktøy vi kan bruke i utviklingsarbeidet framover. Hytta på Storlien gir fin ro til tankevirksomhet - og skigåing!

”Komme oss gjennom stoffet” eller sikre elevenes forståelse?

Overskrifta er hentet fra et foredrag to av våre lærere, Tonje og Ragnhild, holdt i Tromsø i forrige uke. Skolen vår er deltaker i prosjekt skolebibliotekutvikling, og vi reiste hele 8 stk fra skolen på samling i prosjektet. Meget inspirerende og fint med påfyll!

I foredraget snakket de om å lære elevene å velge riktig lesestrategi, å overvåke egen lesing og å være bevisst på hvordan teksten henger sammen.
Det har gradvis gått opp for meg at det er ikke bare ungdomsskolelever som trenger å lære dette - også en stakkars rektor som skal lese teori og nyere forskning på rektorskolen må velge riktig strategi og overvåke både egen lesing og skriving! Krevende - og joda, også inspirerende!

Jeg tenker at jeg skal dele erfaringer fra dette utviklingsprosjektet vårt på denne bloggen. Lesing i alle fag - alle lærere er leselærere - er et utviklingsområde som skal angå alle på vår skole i 2011. Klarer vi å skape en felles praksis som angår hele skolen?

Velkommen til min splitter nye blogg!

Da er også jeg igang med blogging. Rektorskolen krever sitt! Her skal jeg mene og reflektere og tenke høyt - og forhåpentligvis får jeg mange innlegg og synspunkt fra dere lesere underveis-:)